Pust for livet: Vitenskapen bak

Oppdatert: 24. feb. 2019

Vestlig forskning viser nå hva yogier har visst hele tiden: Pusteøvelser gir store fordeler for kropp og sinn. Lær hvordan og hvorfor du kan dra nytte av det både i yogapraksis og i livet ellers





Pustens anatomi


Kroppen din puster på autopilot - så hvorfor skal du bekymre deg for å puste inn og puste ut? For det første er pustekontroll, eller pranayama den fjerde av Patanjali's åtte ledd av yoga. For det andre, viser vitenskapelig forskning at oppmerksom pusting, å ta hensyn til pusten din og lære å manipulere den, er en av de mest effektive måtene å redusere hverdagsstress og forbedre en rekke helsefaktorer som strekker seg fra humør til metabolisme. Når man praktiserer Pranayama forbedrer man fysisk og mental helse. Det er er mer en kun pustetrening; Det er tanketrening, og meditativ trening som bruker pusten som et kjøretøy, sier Roger Cole, PhD, Iyengar Yoga-lærer og fysiologforsker i Del Mar, California. Pranayama gjør hele livet ditt bedre.


Til tross for den naturlig automatiske pusten, har de fleste igjen å lære seg den mest grunnleggende av våre fysiologiske funksjoner. Vi pleier å puste ganske raskt mesteparten av tiden, et sted mellom 14 til 20 pust pr minutt er vanlig. Det er omtrent tre ganger raskere enn de fem eller seks pustene i minuttet som er bevist å gjøre deg godt, sier Patricia Gerbarg, MD, assisterende klinisk professor i psykiatri ved New York Medical College og medforfatter av The Healing Power of the Breath.


"Det er et veldig direkte link mellom pustefrekvens, humør og det autonome nervesystemet", sier Sat Bir Singh Khalsa, PhD, professor i medisin ved Harvard Medical School som studerer yoga og meditasjon. Det autonome nervesystemet styrer kroppens sympatiske (kamp-eller-flykt) og parasympatiske (hvile og gjenoppretting) reaksjoner. Disse påvirker igjen blant annet funksjoner som hjertefrekvens, respirasjon og fordøyelse. Evolusjonært fungerte dette som en overlevelsesmekanisme, men med dagens smartphone-pling, e-poster og nyhetsoppdateringer reiser også kroppens alarmer - og ofte.


"Vi har lenge kjent at pusten endrer seg som følge av følelser: Når folk blir panikk og engstelig, blir pusten grunn og rask," sier Khalsa. "Men vi vet nå fra en rekke veldig gode studier at aktiv endring av pustefrekvensen faktisk kan endre autonom funksjon og humøret ditt."


Slik tror forskere at det fungerer: Med hvert pust sendes det millioner av sensoriske reseptorer i luftveiene signaler via vagusnerven til hjernestammen. Rask pust øker signalene til hjernen, og trigger det til å aktivere det sympatisk nervesystemet som øker stresshormoner, hjertefrekvens, blodtrykk, muskelspenning, svetteproduksjon og angst. På den andre siden, reduserer rolig pust den parasympatiske responsen, og roer ned alle de samme reaksjonene, og øker avslapning, ro og mental klarhet.


Les mer om Pustens anatomi






Kilde: Yoga journal

63 visninger

Yoga Sammen

Røros, Norway

© by Hanne Bryde.